Dec
Barnevernet i norge
Vet du at Norge var først ute i verden da vi i 1896 vedtok en barnevernslov? Eller vet du at vårt aller første Barnehjem ble tatt i bruk allerede i 1841? Og vet du egentlig hvorfor våre tidlige barnehjem og skolehjem gjerne ble plassert ute på øyene og på gårder på landet?

Barnevernet i Norge er i første rekke et etterkrigsfenomen, og et resultat av velferdsstatens utvikling. Før vergerådsloven kom var offentlig barnevern et lite koordinert fagfelt gjennom bestemmelser i kriminal-, fattig- og skolelovgivningen, og kunne like gjerne omfatte tukthus og bortsetting til det som ble oppfattet å være gode hjem.
Den 6.juni 1896 ble den kriminelle lavalder hevet fra 10 til 14 år. Samme år ble vergerådsloven, Lov om behandling av forsømte børn, vedtatt i Stortinget. Denne loven trådte i kraft 1.januar 1900 og var den første barnevernlov både nasjonalt og internasjonalt. Den ble utarbeidet av riksadvokat Bernhard Getz på hans eget initiativ.
I 1935 var imidlertid bare halvparten av vergerådene i virksomhet, og mange vergeråd hadde ikke hatt saker på mange år. Likevel var tallet på barn under offentlig omsorg høyere enn de er i dag.
I 1947 ble det satt ned en barnevernkomitè. Den skulle foreta en omfattende barnelovrevisjon. Barnevernkomiteen leverte i alt 6 innstillinger til Stortinget, hvorav den første var Lov om barnevern, som ble vedtatt 17.juli 1953. Denne loven koordinerte bestemmelsene nedfelt i vergerådsloven, forsorgsstyreloven (tidligere fattigstyret), helserådsloven og skoleloven. Det nye lovforslaget samlet bestemmelsene i èn lov. Loven ble iverksatt 1.juli 1954.
17.juni 1992 vedtok Stortinget en ny barnevernlov som tydeliggjorde rollefordelingen mellom stat, fylkeskommune og kommune. Loven la også avgjørelsesmyndigheten i tvangssaker til et organ utenfor og uavhengig av barnevernet. Denne loven ble igjen endret i et stortingsvedtak 21.desember 2000. Den viktigste forskjellen mellom loven av 1992 og endringene fra 2000, er at større vekt er lagt på barnevernets rolle som forebygger, og at hjelpetiltak skal være forsøkt i lengre tid før man har hjemmel for å sette inn tvangstiltak.
18aar.com vil skrive oppfølgende saker omkring barnevernet som instutisjon da det vel er den mest forhatte institusjon vi har her i norge, og en må jo begynne å sette spørsmålstegn om hvorvidt faktisk tusener på tusener av mennesker som ser seg forsømt av “overmakten” faktisk har en smule rett?







“Forsømt” er en eufemisme, for å si det mildt. De mange tusener ser seg ikke forsømt, de opplever i hard virkelighet at de er forfulgt, uten minste berettigelse eller fornuftig foranledning.
December 11th, 2007 at 3:14 amHater man overmakten fordi man er forsømt?
Det er folk som blir overfalt av overmakt, som hater. Det er flere tusen på internett, som har uttrykt sin avsky mot barnevernet. I underskriftskampanjer, på blogger, i forum, på nettsider, sosiale nettsteder/community etc.
Avskyen er normalt ikke over forsømmelse, men grunnet at man blir overfalt av denne “velferds”-etaten.
At det er tusen personer som arbeider med et søksmål mot denne etaten, grunnet overfall av hjem og familie, sier vel sitt.
December 11th, 2007 at 6:50 amArild Holta snakker som vanlig i store ord: Ektresmisme er like ille om den er kristen, muslimsk eller anti-bv.
Å ta Arild Holta seriøst er som å ta partiet Demokratene seriøst
January 4th, 2008 at 4:08 am